Rødstrupe

III. Mennesket · Tett på

Fascinerende fakta

Liten kropp, stort revir, kort liv, lang hukommelse i kulturen. Her er trekk det er verdt å ta med seg ut i skogen.

  • Rødstrupen kan synge nær gatelys midt på natten. Kunstig belysning forskyver dens «skumring».
  • Den kjenner igjen mennesker i hagen over tid, men det er vanen og stedet mer enn ansiktet som teller.
  • To rødstruper kan slåss til blods om vinterrevir. Det oransje er et varsel, ikke bare pynt.
  • Speil og blanke bilspeil utløser angrep om våren — hannen ser en inntrenger.
  • Ungfuglen uten rødt bryst er like mye rødstrupe. Drakten er kamuflasje i den farligste tiden.
  • Eggene er små, hvite til kremgule, med rustprikker. Kullet ruger hunnen tett.
  • Rekordgammel ringmerket rødstrupe har levd langt inn i tenårene. De fleste gjør det ikke.
  • Den drikker og bader i grunne skåler. En stein i vannskålen gjør kanten trygg.
  • I Europa er den blant de mest kjente hagefuglene. I Norge er den vanlig, men oftere hørt enn studert.
  • Amerikansk robin er en trost. De deler bare et folkelig navn og en varm buk.

Kropp i tall

12,5–14 cm. Rundt 16–22 g — vekten svinger med årstid og trekk. Hjertefrekvensen er høy, som hos andre små sangfugler. En kald natt uten mat er en reell risiko. Det er derfor vinterfôring og tett hekk ikke er pynt, men fysiologi.

Territorium

Et hekkerevir kan være noen mål skogkant og hage. Fuglen patruljerer det til fots og i korte fly. Sangen er gjerdestolpene. Du kan kartlegge et revir ved å merke deg sitteplassene: den samme kvisen, det samme gjerdefestet, morgen etter morgen.

Rødstrupen har vært brukt i post, porselen, pubskilt og barnebøker. Den tåler det, fordi den fortsatt er en vill fugl med skarpe revir og krevende vintre. Romantiseringen tar ikke tikket ut av hekken.