Å. fikk jeg kun være den minste kvist På vin-

Vers 1

1. Å. fikk jeg kun være den minste kvist På vin- treet ditt, Herre Jesus Krist! Og måtte så aldri vi skilles igjen, Men elske og elskes som venn hos venn!

Vers 2

2. Din saft er flytt meg i årene inn, Jeg knelte og drakk av din nattverdvin. Hvor styrktes min ånd som var motløs og matt, Av himmeldoggen skjærtorsdags natt!

Vers 3

3. Vi ranker oss sammen, vi vinkvister små, Som brødre og søstre om Jesus å stå. Å, la ingen visne av våre, 0 Gud, Ei brytes av stammen og ei kastes ut!

Vers 4

4. Så rens du mitt hjerte med ømmeste tukt, Og bløder enn grenen, den bærer dog frukt. Du mener det godt med mitt dryppende sår, Du har meg så kjær, og du best det forstår!

Vers 5

5. Ja, får jeg kun være den minste kvist På vintreet ditt, Herre Jesus Krist! Ditt kors rankes inn av de vinkvister små, Og opp til ditt hjerte jeg gjerne vil nå!