Å, hvor herlig at synden er sonet Ved det blod som på Golgata fløt,

Vers 1

Å, hvor herlig at synden er sonet Ved det blod som på Golgata fløt, Der min Frelser med torner ble kronet Og led synderes angstfulle død! Dette offer er min glede Midt i jordlivets møye og krav, Og det vanntroens skyer kan sprede, Legge lys over død, over grav.

Vers 2

Her i verden jeg fant ingen hvile For min trette ig lengtende sjel, Mangen gang var jeg nær å fortvile Mens jeg kjempet i synden som træl. Skjønt jeg etter lykken jaget, Overalt bare tomhet jeg fant, Sorg og smerte og uro meg plaget Inntil lyset i sjelen opprant.

Vers 3

Nå med glede om Jesus jeg synger, Han er min midt i ungdommens vår. I hver storm jeg til korst meg klynger, Der er trygt når alt annet forgår. Ja, det jubler hele dagen I min sjel som fra synden er løst. Jeg er virkelig fri, det er saken, Og mitt hjerte slår varmt i mitt bryst.

Vers 4

Kjære søster og bror, kom vi venter Nå på deg, for det lakker mot kveld, Kom, bli med før vår Frelser oss henter, Skynd deg bort fra det giftige vell! Kast ved korset all din byrde Som ved synden ble lagt på din rygg! Hvil deg ut hos din sjels gode hyrde, Du er frelst og for evig så tygg!