Å ta med verden rett farvel I livets gry og livets kveld Er like tungt å lære

Vers 1

1. Å ta med verden rett farvel I livets gry og livets kveld Er like tungt å lære. Det kunne ingen her på jord Hvis ikke du med livets ord Var hos oss, Jesus kjære!

Vers 2

2. Hvor ofte trøst hos deg jeg fant Når hjertet skalv og gråten rant, Og verdens bølger bruste, Ved støvet henger dog min sjel, Og ormen biter i min hæl, Skjønt du dens hode knuste!

Vers 3

3. 0 Jesus Krist, vår bror i nød, Du kjenner best den bitre død. Du har den overvunnet. Vårt liv, vår svakhet kjenner du Og vet vi alle ser med gru Vårt timeglass utrunnet.

Vers 4

4. Å. kom du, som engang jeg vet, Du i din Faders herlighet Skal klart deg åpenbare! Var det i gry, var det i kveld, Jeg skyndte meg med kort farvel I sky til deg å fare.

Vers 5

5. Men kommer døden før enn du, Kom da i lønn, og kom i hu Hvor mørkt det er i graven! Omstrål meg så jeg glemmer den, Salv øyet på din syke venn, Så jeg kan se gudshaven!

Vers 6

6. Kom i den siste nattevakt I en av mine kjæres drakt, Og sett deg ved min side! Og tal med meg som venn med venn Om hvor vi snart skal ses igjen Og glemme all vår kvide!

Vers 7

7. Kom som du vil! Jeg vet det visst! Du selv har sagt at her og hist Du kjennes vil på røsten, Den røst hvorved, tross verdens larm, Oss hjertet brenne kan i barm Og smelte hen i trøsten.

Vers 8

8. Å, la meg i min siste stund Det høre av din egen munn, Som ånd og liv kan tale, Hvor godt det er å bo hos deg, Og at du rom har redt til meg I dine lyse sale!

Vers 9

9. Før døden med sin istapp-hånd Gjør skille mellom støv og ånd, Bortvifter hjertets varme, Skal jeg få slumre inn med lyst Som barnet ved sin moders bryst, I dine frelserarme!

Vers 10

Nikolaj Frederik 5. Grundivig 1845

Vers 11

DET KRISTNE HÅP