Den signede dag, som nu vi ser Med blide til oppkomme, Den lyse av himlen mer og

Vers 1

1. Den signede dag, som nu vi ser Med blide til oppkomme, Den lyse av himlen mer og mer Oss alle til lyst og fromme.* Det kjennes på oss som lysets barn At natten den er nu omme!

Vers 2

2. Den signede stund, den midnattstid Da Frelseren lot seg føde, Da klarnet det opp i østerlid Til deiligste morgen- røde; Da solen opprant, så mild og blid, Som vekker oss opp av døde.

Vers 3

3. Om levende ble hvert tre i skog, Og var så hvert blad en tunge, Guds nåde de kunne aldri dog Med høvelig røst lovsjunge. For evig nu skinner livsens lys For gamle som og for unge.

Vers 4

4. Så takker vi Gud, vår kjære Far, Som fuglen i morgenrøde, For dagen som lyset til oss bar, For livet han gav av døde, For alt på vår mark i tusen år Som grodde til sjeleføde!

Vers 5

5. Så saktelig skrid, du pinsedag, Med stråler i krans om tinder! Hver time til Herrens velbehag Som bekker i engen rinner. Til frydelig de til sist seg snor Inn under de grønne linder!

Vers 6

6. Som gull er en tidlig morgenstund Når dagen står opp av døde. Dog kysser oss og med gull i munn Den deilige aftenrøde. Så tindrer på ny de matte blikk, Og bleknende kinn må gløde.

Vers 7

7. Så reiser vi til vårt fedreland, Der ligger ei dag i dvale, Der står det en borg så prud og grann Med gammen i gylne sale, Hvor frydelig vi til evig tid Med venner i lys skal tale.