Ditt kors, o Krist, ble verdens sol, Dets lys ein grenser kjenner,

Vers 1

Ditt kors, o Krist, ble verdens sol, Dets lys ein grenser kjenner, Ditt kors, o Krist, ble ærens stol, Der livets lue brenner.

Vers 2

På korset åpner du din favn For hver forvillet synder. Fra korset, i din Faders navn, Du verden fred forkynner.

Vers 3

Fra korsets tre din kjærlighet Hver ensom sjel bestråler. Dens guddomskraft vel ingen vet, Dens dybde ingen måler.

Vers 4

Og frøs enn alle hjerter til, Ble lukket alle hender, Din kjærlighet dog varm ig mild Mot hele verden brenner.

Vers 5

La slukkes alle lys på jord, La stenges alle veie! Den som har funnet korsets spor, har evig nok i eie.