Han søkte meg i nåde Som gikk på syndens vei,

Vers 1

Han søkte meg i nåde Som gikk på syndens vei, Han fant meg trett og såret og bar meg hjem til seg Mens engler for Guds trone sang Og himlens harper herlig klang.

Vers 2

Kor: Nåde at han fant meg, Kjærlighet som vant meg, Nåde at han bar meg til sin fold. Nåde at han bar meg til sin fold.

Vers 3

Han tvettet mine vunder, Gjød olje ren og vin I syndens sår og hvisket: Nå er du evig min! Hvor liflig var hans stemmes lyd, Min bange sjel ble fylt med fryd.

Vers 4

Han pekte på de merker Hans hånd og side bar, Det var min synd han sonet, Å, hvor han elsket har! Jeg tror det skjønt jeg fatter ei: Han elsker syndere som meg.

Vers 5

Nå bor jeg for hans åsyn I dyp og stille fred, Og daglig jeg erfarer På ny hans kjærlighet. En evighet blir ei for lang Til ham å prise med min sang.

Vers 6

Og som de dager skrider. Ja hastig iler hen, Jeg venter på de tider Han komme skal igjen Og hjem meg hente som sin Brud Til evig salighet hos Gud.