Herre Kristus, frelsa kan Ditt folk or naud på sjø og land Og oss or redsla riva

Vers 1

1. Herre Kristus, frelsa kan Ditt folk or naud på sjø og land Og oss or redsla riva, Du stiller stormen med di røyst, Du gjev i fåren trygd og trøyst, Du døden bort kan driva.

Vers 2

2. Når ingen hjelpa kan og vil, Når storm og uver støyter til. Når alle sund er stengde, Gud, styr vår båt i brot og brann. Og berg oss med di allmakts hand, Som dødens portar sprengde!

Vers 3

3. Ja. frels oss før me under gjeng, Og lyft oss som på ørneveng Høgt over fall og fåre, Og seg til oss: Kvi ottast du? Haldt fast ved meg i von og tru, Meg lyder storm og båre!