Hill deg, Frelser og forsoner

Vers 1

1. Hill deg, Frelser og forsoner! Verden deg med tornrer kroner, Du det ser: jeg har i sinne Rosen- krans om kors å vinde, Gi meg dertil mot og hell!

Vers 2

2. Hva har deg hos Gud bedrøvet, Og hva elsket du hos støvet At du ville alt oppgive For å holde oss i live, Gi deg til oss fullt og helt?

Vers 3

3. Kjærligheten, hjertegløden Sterkere var her enn døden. Du for vår skyld alt forsaker, Og i lydighet du smaker Korsets død i alles sted.

Vers 4

4. Akk, nå føler jeg til fulle Hjertets hårdhet, hjertets kulde! Hva sprang ut av disse fjelle Navnet verdt til å gjen- gjelde, Frelser, all din kjærlighet?

Vers 5

5. Dog jeg tror: Av dine vunder* Vell sprang ut til stort vidunder, Mektig til hver sten å velte, Til et isberg selv å smelte, Til å tvette hjertet rent.

Vers 6

6. Deifor ber jeg deg med tårer: Led den inn i mine årer, Floden som kan klipper velte, Floden som kan isberg smelte, Som kan blodskyld tvette av!

Vers 7

7. Du som har deg selv meg givet, La i deg meg elske livet, Så for deg kun hjertet banker, Så kun du i mine tanker Er den dype sammenheng.

Vers 8

8. Ja, jeg tror på korsets gåte, Gjør det, Frelser, av din nåde. Stå meg bi når fienden frister, Rekk meg hånd når øyet brister, Si: Vi går til Paradis!