i. Bli hos oss, Mester, dagen heller, Slik bad i Emmaus de to. Å trøst, som

Vers 1

i. Bli hos oss, Mester, dagen heller, Slik bad i Emmaus de to. Å trøst, som Skriften oss forteller, Du ble og gav dem hjertero! Hør også oss, o du Guds Sønn, Vi bærer frem den samme bønn.

Vers 2

2. Bli hos oss med din Ånd til stede, 0 Mester, hver en aftenstund, Så vi den rette bønn kan bede Før øyet lukker seg til blund, Med stille sukk og ydmyk røst, Med håp om nådens himmeltrøst.

Vers 3

3. Bli hos oss, Mester, med din glede Når lykkens sol for oss går ned, Når vii gråtens dal må trede, Da styrk oss i tålmodighet! Fortell oss om din egen ve, Du som lot Herrens vilje skje.

Vers 4

4. Bli hos oss du når dagen heller, På livets siste tunge dag, Når dødens mørke mot meg veller, Og frykt og sorg gjør felles sak. Med troens skjold utruste du Den bange sjel mot dødens gru.

Vers 5

5. Når verdens trøst da intet kveger, Du holder nattverd her med oss, Vi drikker kraft av nådens beger Og kan by mørkets makter tross. Med brustent blikk, med freidig sinn Vi skuer klart i himlen inn.