I denne glade juletid Bør vi oss rett fornøye Og

Vers 1

1. I denne glade juletid Bør vi oss rett fornøye Og bruke all I vår kunst og flid Guds nåde å opphøye. Ved ham som er i krybben lagt, Vi vil av all vår sjelemakt I anden oss forlyste; Din lov skal høres, Frelsermann, Så vidt og bredt i verdens land At jorden den skal ryste.

Vers 2

2. En liten sønn av Davids rot, Som og er Gud tillike, For våre synders skyld forlot Sitt høye himmerike. Det var ham tungt å tenke på At verden skulle under gå, Det skar ham i hans hjerte; I slik en hjertens kjærlighet Han kom til oss på jorden ned Å lindre all vår smerte.

Vers 3

3. Vår takk vi frem vil bære da, Om den er ganske ringe; Hosianna og Halleluja Skal alle vegne klinge. Guds ark er kommet i vår leir*; Så synger vi om fryd og seir Mens hjertet må seg røre, Vi synger om den dype fred, Så helvete skal skjelve ved Vår julesang å høre.

Vers 4

4. Gud er nå ikke lenger vred, Det kan vi derav vite At han har sendt sin Sønn her ned, For verdens synd å lide. Gjør dette vidt i verden kjent At Gud sin Sønn for oss har sendt Til jammer, ve og våde! Hvem vil da ikke være sæl Og trøste seg i ve og vel Til Jesu rike nåde!

Vers 5

5. Og blandes enn min frydesang Med gråt og dype sukke, Så skal dog korsets hårde tvang Meg aldri munnen lukke. Når hjertet sitter mest beklemt, Se da blir frydens harpe stemt Så den kan bedre klinge, Og korset selv, når Jesus vil, Må også hjelpe sjelen til En lovsang ham å bringe.

Vers 6

6. Halleluja, vår strid er endt! Farvel til alle klager! Hvem vil vel gå av sorg omspent I disse frydedager? Syng høyt i sky, Guds kirkefiokk: Halleluja, nå har jeg nok, Den lyst er uten like! Halleluja, Halleluja! Guds Sønn er min. jeg går herfra Med ham til himmerike.