I Jesus søker jeg min fred, All verden har kun smerte.

Vers 1

I Jesus søker jeg min fred, All verden har kun smerte. Han kors det er mitt blivested, Der hviler seg mitt hjerte. Der kan jeg bo I stille ro, Der finnes allting som min tro Så lengselsfullt begjærte.

Vers 2

Inntil jeg fant det kildespring, Gikk jeg på tørre steder. Jeg søkte trøst i mange ting, I verdens tomme gleder, Som intet svar For sjelen har, Og enda fremmed for meg var Den vei som oppad leder.

Vers 3

Min sjel var jordisk, kald og hard, Den søkte som i blinde Hvor ingen trøst å hente var Og ingen hjelp å finne. Da fattet jeg At verden ei Med alt den har, kan hjelpe meg Til sjelefred å vinne.

Vers 4

Men, Herre, du forbarmet deg; Du ville meg bevare. Du kalte mildt: Kom hit til meg, Så skal du bedre fare. Immanuel Alene vel Forløse kan din arme sjel Og fri fra dødens snare.

Vers 5

Ditt kors for verden dårskap er, For meg en visdoms kilde. Mitt liv får jeg tilbake der, Og hva som vil forspille Mitt sanne gavn, Skal i ditt navn, Som er min trygg tilfluktshavn, Forsvinne, Jesus milde.

Vers 6

Å Herre Jesus, måtte jeg Bestandig ved deg henge, Og måtte så min sjel i deg Seg daglig dypt inntrenge! Så fikk jeg fred, Så fant jeg sted For duens trette fotefjed Om enn det varte lenge.