I syndsforlatelsens rike, Fortapte synderes hvilested,

Vers 1

I syndsforlatelsens rike, Fortapte synderes hvilested, Der Gud med slekten har sluttet fred, Der Satans makter må vike, Vår synd er sonet, vår gjeld er betalt Med Jesu blod som har utslettet alt, Og Lovens krav de må vike I syndsforlatelsens rike.

Vers 2

Rettferdiggjørelsens rike, Der alt er oppfylt, hvert krav, hvert bud, Hva ingen maktet, det gjorde Gud, Og innfor ham er vi like: Fortapte, ingenting i oss er godt, Men tenk, vi har evangeliet fått, Og nåden gjelder for slike i syndsforlatelsens rike.

Vers 3

I syndsforlatelsens verden, Der alt er sonet og tilgitt, glemt, Og på den dypeste havbunn gjemt, Med kurs for himlen går ferden. En ny begynnelse fins for enhver Som sier allting til Gud som det er. Han er velkommen blant slike I syndsforlatelsens rike.

Vers 4

Et evig liv jeg nå eier, Tenk, Jesus taler for Gud min sak! Jeg glemmer alt det som ligger bak I kraft av korsdødens seier. Min frelse bygges på Golgatas verk, Og troen, om den er svak eller sterk, Og følelser er forsvunnet, På Jesus troen er grunnet.

Vers 5

I Jesu mektige hender, Jeg ber at der må jeg alltid bli. Og når min vandrinsdag er forbi Jeg vet i himlen den ender. Der skal jeg synge i englenes kor En sang som aldri ble sunget på jord, En takkesang uten like, I Jesu evige rike.