Ja, engang mine øyne skal Se kongen i hans prakt; Tilbede i hans tempelhall Hans

Vers 1

1. Ja, engang mine øyne skal Se kongen i hans prakt; Tilbede i hans tempelhall Hans nåde og hans makt. I et krystallklart hav av lys Forsvinner tidens natt og gys, Forvandlet blir hver gåte her Til lovsangsjubel der.

Vers 2

2. Og salighetens tonevell Skal bruse som et hav, Som sus av skog en sommerkveld Når himlen er som rav. Og gjenfødt all naturen er, Og ingen skygge faller mer. Og alt av skjønt mitt øye så, Ny glans og glød vil få.

Vers 3

3. Men skjønnest er det dog å se Guds Lam så underbart, Med merkene fra korsets tre Av seirens glans forklart. Og dette lys er mer enn sol; Det er Guds gylne nådestol, Og støvets drakt som her meg bandt, Blir klar som diamant.

Vers 4

4. Så er jeg frelst, så er jeg fri, så har jeg vunnet frem. Så er min strid med ett forbi, Så er jeg i mitt hjem. Det hjem min frelser lovet har Hver den som korset med ham bar, Guds paradis, vårt rette hjem, Det ny Jerusalem.