Jeg stod der med hendene fulle, fulle av mange

Vers 1

1. Jeg stod der med hendene fulle, fulle av mange ting. De lyste og skinte for meg som perler i gyl- len ring. Men Herren ved hendene rørte, jeg naglegapene så, Og spredt for min Herres føtter alle skattene lå. «Tomme hender,» sa han. «tomme hender må den ha som skal gjøre min gjerning».

Vers 2

2. Jeg stod der med smussige hender, hårde av livets tak, Og smittet ble ofte det arbeid jeg gjorde fra dag til dag. Men Herren ved hendene rørte, se, hans var røde av blod! Med undring jeg så at smusset mine hender forlot. «Rene hender,» sa han, «rene hender må den ha som skal gjøre mitt arbeid.»

Vers 3

3. Jeg stod der med rastløse hender, brennende etter lønn, Dirrende var de av hastverk, kun sjelden foldet til bønn. Men Herren ved hendene rørte, og hans var fulle av fred. Og stille og rolig ble hånden som sitret så feberhet. - «Stille hender,» sa han, «stille hender må den ha som skal gå mine veier.»

Vers 4

4. Jeg stod der med dristige hender, syntes jeg var så sterk, Kun for meg selv jeg levde og gjorde mitt eget verk. Men Jesus ved hendene rørte, - da falmet min æres krans. Og siden jeg eide kun styrke når hånden hvilte i hans. «Dine hender,» sa han, «dine hender hvile her, - for da gjøres min gjerning.»