Jeg vet en hvile så skjønn og lang I Davids stad i det fjerne

Vers 1

1. Jeg vet en hvile så skjønn og lang I Davids stad i det fjerne. Der skal jeg havne bak tidens tvang Og lyse selv som en stjerne. Se det er håpet i jammerdalen At vi skal samles i brudesalen, :/: I himmelen! I:

Vers 2

2. Å, hvilken jublende høytidsstund Blir samlingsdagen der oppe, Når våre føtter på fredens grunn For Lammets trone vi setter! Da skal vi synge den nye sangen, Og englers jubel vil øke klangen :/:1 himmelen.:/:

Vers 3

3. Det er dog noe å være barn Av Gud, den evige Fader, Og her på jorden ha ham til venn Som aldri sine forlater! Og så for evig å være hjemme, Å, hvilken lykke når vi er fremme :/: I himmelen! :/:

Vers 4

4. Her har vi trengsel, ja, sorg og nød Og megen motgang og møye, Men hva er det mot den herlighet Som vi skal få i det høye? Nei, det er intet mot livets krone Og jubelsangen som hist skal tone :/: I himmelen.:/: