Lov, pris og ære være Gud Som gav sin Sønn her ned,
av Lars Oftedal (1871)
Vers 1
Lov, pris og ære være Gud Som gav sin Sønn her ned, Og sendte fanger frihets bud Og brakte jorden fred!
Vers 2
Min skyld er stor, jeg syndet har. Fordømt, fortapt jeg står, Men Jesus hele byrden bar, Jeg derfor nåde får.
Vers 3
Nå tør jeg fly til Jesus hen, I ham bli ren for Gud, For han er hver en synders venn Og støter ingen ut.
Vers 4
I Jesu Kristi rettferdsskrud, Med kledning, ring og sko, Går jeg som Jesu Kristi brud Til evig sabbatsro.
Vers 5
Når trengsels bølger mot meg slår, Og striden her blir het, Jeg lengter hjem til livsens vår, Til fred og salighet.
Vers 6
Å salig, salig, salig den Som alt var vel nådd frem, Vel frem til Gud i himmelen, Guds venners rette hjem.
Vers 7
Snart får vi der i frelstes hær Den hvite, rene drakt. Vi skilles aldri, aldri mer. Opp, venner, vær på vakt!
Notater
Notater her er private og lagres bare lokalt i nettleseren.
Fortsett lesingen
Sangboken