Min sjel, min sjel, lov Herren Og alt hva i meg er, hans navn!

Vers 1

Min sjel, min sjel, lov Herren Og alt hva i meg er, hans navn! Min sjel, min sjel, lov Herren, Glem ingenting av alt hans gavn! Han som din synd utsletter Og leger dine sår, Han som ditt liv oppretter Når du til døden går, Han som ny kraft deg sender, Gjør alderdommen ung, Han som deg bær' på hender Når tiden faller tung!

Vers 2

Sitt ord han lot oss kjenne, Og hans velgjerninger vi vet; Barhjertighet uten ende Og rik på evig miskunnhet, Han lar sin vrede fare For alle som gjør bot, Vil ingen salve spare for sorg og såret mot. Med nåden sin og trøsten Han all vår angst har stilt, Som vesten er fra østen Langt synden fra oss skilt.

Vers 3

Som seg en far så kjærlig Forbarmer over sine små, Så lar vår Gud oss herlig Sin nåde ny hver morgen få. Han vet at vi er svake, Lik gress som visner hen, Slett intet blir tilbake Som reiser seg igjen. Se, høstens stormer jager Og feller skogens trær, Slik ender våre dager, Vår siste stund er nær.

Vers 4

Guds miskunnhet alene Står fast i tid og evighet For dem som vil ham tjene, Hans kjære barn og menighet. Fra himlens høye sete Han holder hellig vakt. Guds engler som med glede Er vitner til hans makt, Du himmelhær som farer Til jord på Herrens bud, Og alle jordens skarer: stå opp og lov vår Gud!