Nå rinner solen opp Av østerlide, Forgyller fjellets topp Og bergets side

Vers 1

1. Nå rinner solen opp Av østerlide, Forgyller fjellets topp Og bergets side. Vær glad, min sjel, og la din stemme klinge. Stig opp fra jordens bo Og deg med takk og tro Til himlen svinge!

Vers 2

2. Utallig liksom sand Og uten måte Som havets dype vann Er Herrens nåde, Som han mitt hode daglig over- gyder; Hver morgen i min skål En nåde uten mål Ned til meg flyter.

Vers 3

3. Han har i denne natt Sin engleskare Omkring min bolig satt, Så ingen fare Fikk over meg og mine kjære råde, Men vi er frelst og fri Fra dødens mørke sti Og sjelevåde.

Vers 4

4. Min sjel, vær frisk og glad, La sorgen fare! Ditt legems blomsterblad Skal Gud bevare, Han lover meg i dag sin kraft og styrke. Så i mitt kall og stand Jeg Gud, min Fader, kan I sannhet dyrke.

Vers 5

5. La ingen synd i dag Meg slik forblinde At Herrens velbehag Meg går av minne! Men om min fot på villsom vei seg skader, Da vend, o Gud, meg om, Gå ei med meg til dom, Tilgi meg, Fader!

Vers 6

6. Du best min tarv og trang, 0 Herre, kjenner, Og du har lykkens gang I dine hender, Og hva meg tjener best i vel og våde, På forhånd klart du ser. Min sjel, hva vil du mer? La Gud kun råde!