Naglet til et kors på jorden Henger under dens torden Himlens Herre og Guds Sønn

Vers 1

1. Naglet til et kors på jorden Henger under dens torden Himlens Herre og Guds Sønn. Selv den eviggode Fader Ham i kvalene forlater, Hører taus hans angestbønn.

Vers 2

2. Å, hvor engstet og bedrøvet, Inntil døden høyt bedrøvet, Er den ømme Frelsers sjel! Vredens fulle beger drikke Må han, skal han, ellers ikke Blir hans frelses-kalk min del!

Vers 3

3. Hvem kan tenke på den smerte Uten med et såret hjerte Om endog en synder led! Men her led den evig høye - Smelt mitt hjerte, gråt mitt øye, Se, her lider hellighet!

Vers 4

4. For all verdens syndebrøde Ville verdens Frelser bløde, Tåle spott og sår og bånd. Og til sist all livets kilde Senket hodet mens han stille Segnet og oppgav sin ånd.

Vers 5

5. Gode Frelser, kan jeg tåle Kraften av en guddomsstråle, Å, så send den fra deg ned! Tenn meg, at jeg må, jeg arme, Full av ånd og hellig varme, Kjenne all din kjærlighet!

Vers 6

6. Å, la aldri noensinne Korsets tre meg gå av minne, Som deg, frelsens fyrste, bar! Men la kors og død og smerte Tale, rope i mitt hjerte Hva min frelse kostet har!

Vers 7

7. Hjelp at jeg fra synden treder Og meg alltid varsom gleder Ved min salighet og fred! Kjøpt jeg ble, ditt navn skje ære! Dyrekjøpt - å, la det være Varsel for meg hvert et sted!

Vers 8

8. Ja, Forsoner, la meg være Ofret deg til takk og ære, Helliget ditt velbehag! Sonet ved den død du døde, Skal jeg deg frimodig møte På den siste store dag.