Når høsten er endt og vår sommer forbi, Når preken og bønn er ei mer,

Vers 1

Når høsten er endt og vår sommer forbi, Når preken og bønn er ei mer, Når håpet for evig er ute fordi Vår Frelser ei innbyder fler, Ja, når høsten er endt og vår sommer forbi, Å, er du da med til Jerusalems fred, Der livssolen aldri går ned?

Vers 2

Når pinseværs sus har for siste gang gått Ut over all verden, - å hør! Den reddende hånd har sitt siste slag slått På synderens tillukte dør, - Ja, når høsten er endt og vår sommer forbi, Skal du bli blandt dem som da salig når frem Til himmelens herlige hjem?

Vers 3

Når sjeler ei mer renses hvite som sne, For verden sin Gud har forlatt, Si, skal du da smake den evige ve, Gå bort i fortapelsens natt? Ja, når høsten er endt og vår sommer forbi, Hvor salig da den som når alt farer hen, Har Jesus og himlen igjen!