O store Gud, når jeg i undring aner Hva du har skapt i verden ved ditt ord.

Vers 1

O store Gud, når jeg i undring aner Hva du har skapt i verden ved ditt ord. Ser universet med de mange baner Og vet alt liv oppholdes ved ditt bord; Da bryter lovsang ifra sjelen ut: O store Gud, o store Gud! Da bryter lovsang ifra sjelen ut: O store Gud, o store Gud!

Vers 2

Når jeg i Skriften ser de mange under Som Gud har gjort fra første Adams tid, Og ser hvor trofast Herren alle stunder Har ført sitt folk igjennom livets strid; Da bryter lovsang ifra sjelen ut: O store Gud, o store Gud! Da bryter lovsang ifra sjelen ut: O store Gud, o store Gud!

Vers 3

Når jeg så vet at Kristus lot seg føde, Ja, at han gikk omkring og gjorde vel Inntil han sonet verdens synd og døde Og oppsto for å frelse hver en sjel; Da bryter lovsang ifra sjelen ut: O store Gud, o store Gud! Da bryter lovsang ifra sjelen ut: O store Gud, o store Gud!

Vers 4

Når så til slutt hvert tidens slør må falle, Og troens mål er nådd, så jeg får se, Vil evighetens klokker sjelen kalle For tronen mellom skaren hvit som sne; Da bryter lovsang ifra sjelen ut: Takk, store Gud, takk, store Gud! Da bryter lovsang ifra sjelen ut: Takk, store Gud, takk, store Gud!