Se, solens skjønne lys og prakt Har ført sitt løp til ende, Seg verden har til

Vers 1

1. Se, solens skjønne lys og prakt Har ført sitt løp til ende, Seg verden har til hvile lagt, Tenk sjel, hva deg mon hende! Tred frem for himlens port, Kast all bekymring bort, La dine øyne, hu og sinn På Jesus være rettet inn!

Vers 2

2. De blanke stjerner skinner vel Og skyter lyse stråler I nattens mulm på dal og fjell, Dog meget mer tilmåler Rettferdighetens sol Meg lys fra nådens pol. Min Jesus, som er sol og skjold, Jeg overgir meg i hans vold.

Vers 3

3. Vel lukker søvnen denne natt Så mangt et trettet øye, Dog våker en som ei blir matt Og trettes ei av møye: Du, Jesus. våken e r, Ditt øye har meg kjær. Jeg er hos deg av hjertens grunn, Skjønt øyet lukker seg til blund.

Vers 4

4. Med deg vil jeg til hvile gå, Jeg er i dine hender, Du vil. min vekter, akte på Min sjel, til natten ender. Jeg frykter ingen nød. Ei Satan eller død. Når jeg med deg til hvile går, Med glede jeg igjen oppstår.

Vers 5

Christian Scnver 1686. Birgitte Chnttine Kaas-Huitfeldt 1734