Selv kun et intet, intet I støvet for synderes

Vers 1

1. Selv kun et intet, intet I støvet for synderes venn, Et skrøpelig kar som renset Til mesterens bruk stilles hen, Renset, at han kan meg fylle Når frem på hans bud jeg skal gå, Men skrøpelig så jeg alltid Fra ham kun min styrke kan få.

Vers 2

2. Selv kun et intet, intet, Dog ledet hver dag av hans Ånd, En tjener som står ved døren Og venter et vink av hans hånd, En harpe som toner lenge Når han på stren- gene slår, Men villig til stille å henge Til atter hans hånd den når.

Vers 3

3. Selv kun et intet, intet, - Og må det med smerte enn skje, Jeg legger meg dypt i støvet At verden min Jesus må se. Selv kun et intet, intet, Men ham være ære og pris! For han er velsignelsens kilde Med strømmer fra paradis.