Som den gylne sol frembryter Gjennom den kullsorte sky Og sin stråleglans

Vers 1

1. Som den gylne sol frembryter Gjennom den kullsorte sky Og sin stråleglans utskyter, Så at natt og mulm må fly, Så min Jesus av sin grav Og det dype dødens hav Oppstod ærefull av døde Imot påskemorgenrøde.

Vers 2

2. Takk, du store seierherre, Takk, du livets himmelhelt, Som ei døden kunne sperr e I det helvedmørke telt! Takk fordi at opp du stod Og fikk døden under fot! Ingen tunge kan den glede Med tilbørlig lovsang kvede.

Vers 3

3. Synd og død og alle pile Som av Satan skytes kan, Ligger brutt der du fikk hvile Hist i gravens mørke land. Der begrov du dem og gav Meg en sikker trøstestav, Så ved din oppreisnings ære Jeg skal seiers-palmer bære.

Vers 4

4. Du til livet meg skal vekke, Det er din oppreisnings kraft. La kun jordens støv meg dekke, Ormer tære all min saft, Ild og vann oppsluke meg, Dog jeg dør i tro til deg, At mitt liv, når du befaler, Reises opp fra dødens daler.

Vers 5

5. Herre Jesus, gi meg nåde Ved din gode Hellig Ånd, At av deg jeg lar meg råde Og vei ledes ved din hånd At jeg ei skal falle h en I det dødens svelg igjen Hvorav du meg engang rykte Da du døden undertrykte.

Vers 6

6. Takk for all din fødsels glede, Takk for alt ditt guddomsord, Takk for dåpens hellig væte, Takk for nåden på ditt bord! Takk for dødens bitre ve, Takk for din oppstandelse, Takk for himlen du har inne, Der skal jeg deg se og finne.