Vik ei fra mitt hjerte, dyrebare smerte, åndens fattigdom!

Vers 1

Vik ei fra mitt hjerte, dyrebare smerte, åndens fattigdom! Vis meg mine brister så jeg aldri mister nådens legedom!

Vers 2

Blir du selvfornøyet, Har du alt deg bøyet bort fra livets sti. Bare de som kjenner Syndens nød, seg vender Hen til nåden fri.

Vers 3

Heller må du ligge Her i støv å tigge Fred i Jesu blod Enn som selvrettferdig, From og sterk og verdig Eie trøst og mot.

Vers 4

Milde Gud bevare Meg fra denne fare: Selvrettferdighet! Kun i Kristus gi meg Trøst og kraft, og bli meg All min verdighet!

Vers 5

Høyst elendig går jeg, Men i Kristus står jeg Dog i hellig skrud. Jeg i dette klede Ren og skjønn kan trede Frem for himlens Gud.

Vers 6

Den som knust av dommen, Lykkelig er kommen Løs av lovens bann, Frykter dog sitt hjerte, Kjenner synd med smerte, Lenges til sitt land.

Vers 7

Vokt meg vel på ferden, Redd jeg er for verden, Redd jeg er for meg! Den som deg har vunnet, Rette veien funnet, Kan forville seg.

Vers 8

Før ditt verk til ende, Regn og sol du sende, Bruk de råd du vil, Bare du meg fører Så til sist meg hører Himmelriket til!