Artsbestemmelse

Rødstrupe (Erithacus rubecula) tilhører familien Muscicapidae, fluesnapperne. Arten ble tidligere plassert blant trostene, men sang, atferd og genetikk peker tydelig mot steinskvett- og nattergal-slektene. Det vitenskapelige navnet Erithacus kommer av gresk for «rødlig fugl».

I Norge finnes bare denne ene rødstrupen. Den skal ikke forveksles med den amerikanske «robin» (Turdus migratorius), som er en stor trost med grått brystbånd og oransje buk. Den europeiske rødstrupen er en knyttneve med vinger: 12,5–14 cm lang, vekt gjerne 16–22 gram, vingespenn rundt 20–22 cm.

Kjennetegn i felt

• Oransje-rødt ansikt og bryst som går jevnt over i kremhvit buk — uten skarp brystbåndslinje.
• Olivengra til varmbrun rygg, vinger og stjert. Ingen hvit vingeflekk.
• Stort, mørkt øye med tynn lys øyering. Uttrykket er åpent, nesten tam.
• Tynn, mørk nebb. Spinkle bein. Ofte oppreist holdning med nikkende stjert.
• Kjønnene er svært like. Hannen kan i gjennomsnitt ha litt mer utbredt rødt, men det er ikke til å stole på i felt.

Ungfuglen er den vanligste fellen. Første sommer og tidlig høst er den spraglete i gyllenbrunt, med lyse spetter på rygg og bryst — og uten det røde. Den ligner da mer på en stor jernspurvunge enn på de voksne. Mot senhøsten myter den til voksen drakt, og det oransje brystet kommer fram stykkevis.

Lyd som bestemmelse

Når skogen er tett, er stemmen ofte mer pålitelig enn silhuetten. Varselkallet er et metallisk, tikkende «tic-tic-tic», ofte i serier når en katt, et menneske eller en spurvehauk kommer inn i territoriet. Sangen er høy, tynn og kvikk, med korte fraser og tydelige pauser — mer perler enn fløyte.

Ser du et varmt bryst i en vinterhekk, og hører et tikk som en liten hammer mot is — da er det rødstrupe.

Feltregel

Andre arter med rødt på brystet i Norge — som rødstjert og blåstrupe — har andre mønstre, annen hale og annen sang. Rødstjerten har rustred stjert og mørkere maske. Blåstrupen bærer det blå skjoldet. Ingen av dem har rødstrupens jevne, rundstrøkne oransje ansikt.