Løft deg, sjel, til Golgata, Til de dype vunder!

Vers 1

Løft deg, sjel, til Golgata, Til de dype vunder! Evig liv går ut derfra Til hver fattig synder. Se, Guds Sønn, den hyrde god, Må på korset bløde Og betaler med sitt blod All vår skyld og brøde.

Vers 2

I hans røde purpurskrud Elsker meg Gud Fader. Jeg er nå hans rike brud, Han meg ei forlater. I mitt hjerte vil han bo, Bort all verdens lyster! Jesu nåde, sjelens ro, Nå meg blott forlyster!

Vers 3

Er da ei hans åpne sår Himmeldører vide, Der vi adgang daglig får Med all synd og kvide? I det dyre blod som rant Fra hans nådes kilde, Liv og legedom jeg fant, Som all nød kan stille.

Vers 4

Løft deg, sjel, til Golgata, Til de dype vunder! Evig liv går ut der ut derfra Til hver fattig synder. Sett deg, lill due, der I ditt klipperede! Evig der din Jesus kjær Omt om deg skal frede.