John awcett

Den stunda i Getsemane Eg aldri gløyma kan,

Du ømme faderhjerte Som våker over meg,

Eg veit en veg så full av trengsla,

Er Gud for meg så trede Meg hva der vil imot,

Fryter jeg min tro å miste, Jesus holder fast.

Från Frälsaren på korsets stam ljus faller på min dräkt.

Hin time i Getsemane Jeg aldri glemme kan,

Hvem som helst kan bli frelst Som til Gud seg vender.

Hvor Gud meg fører, går jeg glad, Han, ikke jeg skal råde;

Høyt fra det himmelske høye Vennlig et blikk på deg ser.

Jeg skulle ei sørge, jeg har jo en venn Som bær' på sitt hjerte min nød.

Jeg vil synge en sang om Jesus når jeg våkner ved morgengry,

Jesus vil gjesta hus og heim, Derfor på døra han bankar.

Jesus, han er synd'res venn

Kall dei inn, kvar stakkars syndar, Lammets nattverd ventar deim!

Kom, sannhets Ånd, og vitne giv At Jesus Kristus er vårt liv,

Kongenes Konge er nå min bror, Herrenes Herre min Gud.

Kor sælt det er å syngja Den beste song på jord, Om Jesus og hans æra,

Kristus er verdens lys

Løft deg, sjel, til Golgata, Til de dype vunder!

Nærmere

O Jesus, som har elsket meg, Ja, med så overmåte Aldeles ubegripelig

O nådens stol og sete, O Jesus, livets liv,

Velt alle dine veier Og all din hjertesorg

Vern din tro, din ungdoms krefter, Vern din tro!

Å glede stor som Herren gir Alt her på denne jord:

Å la din Ånd nå med oss være, Du som de

Å være din, o Jesus, hva er større