O Jesus, som har elsket meg, Ja, med så overmåte Aldeles ubegripelig

Vers 1

O Jesus, som har elsket meg, Ja, med så overmåte Aldeles ubegripelig En kjærlighet og nåde, Å, tenn mitt hjerte opp igjen Med kjærlighetens iver, Så jeg giver Meg ganske til deg hen Og alltid hos deg bliver!

Vers 2

Din store kjærlighet det var Som brakte meg den nåde At mine synders skyld du bar, For meg tok dødens våde. Å, måtte jeg din smertes vei, De dype nådens grunne, Slik tilstunde At alltid jeg til deg Min sjel oppløfte kunne!

Vers 3

Du, Herre, er den trygge havn Mot alle motgangs vinder. Å, ta meg i din nådes favn Så sjelen hvile finner. Din kjærlighet som sol i vår Den kolde is fortære, Balsam være For mine syndersår Som jeg med sorg må bære.

Vers 4

Din kjærlighet er trøst i trang, I svakhets tid min styrke. Og når jeg så til sist en gang Skal inn i dødens mørke, Da la den stråle på min sti Og være ved min side, Med meg stride, Så går jeg frest og fri Fra alt jeg her må lide.