Tap ikke motet, du kjære, Da er noe dyrebart tapt!

Vers 1

Tap ikke motet, du kjære, Da er noe dyrebart tapt! Gud har en lekse å lære Hvert menneskebarn han har skapt.

Vers 2

Bakom de tyngende gåter, Den motgang som her møter deg, Er det en vilje som råder, En visdom som alltid vet veg.

Vers 3

Her skal vi bie og bede, Og bede og bie på ny. Når solen er aller lengst nede, Da bær det mot morgengry.

Vers 4

Korset som tynget din nakke Kan bli til din rikeste sang, Og da kan det skje du vil takke For det som du gråt for engang.