Trekk

Rødstrupen er en partiell trekkfugl i Europa. I Storbritannia overvintrer mange. I Skandinavia trekker de fleste. Norske hekkefugler tar gjerne veien mot sørvest: Danmark, De britiske øyer, vestlige Europa. Noen når lenger. Trekket skjer hovedsakelig om natten, alene, på kort avstand av gangen.

Høst og vår

Høsttrekket merkes i hager som en plutselig tetthet: flere tikk, flere bryst i hekken, så stillhet. Ungfugler drar ofte først. Vårtrekket kommer i mars og april, hunner gjerne litt senere enn hanner i mange populasjoner. Hannen tar revir og synger før bladene er ute — derfor er rødstrupen en av de tidlige vårstemmene, sammen med svarttrost og bokfink.

• Nattetrekk: orientering etter stjerner, jordmagnetisme og landemerker ved kyst.
• Fare: lys, glass, vær og predasjon. Mange unger overlever ikke første trekk.
• Vintergjester: milde norske kyststrøk kan huse overvintrende fugler, både lokale og tilvandrede.
• Kuldebølger kan tvinge selv «stasjonære» fugler sørover midtvinters.

Territorium hele året

Der arten overvintrer, kan den holde vinterrevir — ofte mot andre rødstruper, med sang og korte slåsskamper. Det røde brystet er et skilt: hold avstand. I trekkpopulasjoner er vårens revirkamp den mest synlige. To hanner kan sitte få meter fra hverandre og synge til det koker, så haste mot hverandre i en slør av vinger.

Klimaendringer forskyver tidspunkt. Mildere vintre kan øke andelen som prøver å bli. Det er en sjanse og en felle: en plutselig kulde uten insekter og uten bær tømmer revirene. For den som vil se rødstrupe i norsk januar, er kyst, hagefôring og tett dekning det som gjelder.