Hekking

Hekkingen starter tidlig der våren kommer først. I Sør-Norge kan par etableres i mars–april. Kullet er vanligvis 4–6 egg, blekt med rødbrune prikker. Rugingen tar omtrent 13–14 dager. Ungene sitter i reiret i rundt to uker før de letter, fortsatt korte i fjær og avhengige av foreldrene.

Reiret

Hunnen bygger. Materialet er mose, tørre blad, strå, rottråder og hår, fôret mykt. Plasseringen er det særegne: ofte nær bakken i en skråning, under rotvelt, i tett eføy, i steingjerde, i holrom og i halvåpne kasser. Rødstrupen er kjent for å ta i bruk menneskeskapte hulrom. Det er sårbart — katter, mår og mennesker kommer nær — men det gir også de bildene vi husker.

• To kull er vanlig, tre kan forekomme i milde sesonger.
• Hannen mater hunnen under ruging og begge mater ungene.
• Andre kull kan startes mens hannen fortsatt fører den første flokken.
• Predasjon er høy. Mange reir går tapt. Arten kompenserer med flere kull.

Unger og myting

De nyutflytte ungene er spraglete og tause sammenlignet med de voksnes tikk. De holder seg i tett vegetasjon. I løpet av sein sommar og tidlig høst myter de til en drakt som mer og mer ligner de voksne. Det røde kommer som et felt som vokser — først et snev ved strupen, så hele brystet.

Et rødstrupereir skal helst ikke «hjelpes». Hold avstand, hold katten inne i hekkeukene, og la hekken stå urørt.

Levetiden i vill tilstand er kort for de fleste. Mange dør første vinter. De som passerer det nåløyet, kan bli flere år. Ringmerkingsrekorder i Europa har passert 15–19 år, men det er unntakene. Typisk er et liv på et par hekkesesonger. Det gjør hvert kull viktig — og hver vinterhage som tilbyr dekning, et lite bidrag.