Habitat i Norge

I Norge er rødstrupen en vanlig hekkefugl over store deler av landet. Den er tettest på Sør- og Østlandet, langs kysten vestover og nordover så langt skogen og hagebruket rekker. I høyfjellet tynnes den ut. I nordlige barskogsområder følger den gjerne elvekanter, hogstflater og tun.

Hva slags skog

Arten vil ha dekke og åpning i samme revir. En hage med hekk og kompost hauger er ideell. En parkkant mot villastrøk likeså. I skogen: blandingsskog, edelløvskog, gammel granskog med gløtter, og hogstfelt i de første årene der mose og stubber gir både mat og skjul. Ren, mørk planteskog uten busksjikt er fattigere.

• Hager og kirkegårder med tett hekk, eføy, tuja og åpen plen.
• Skogkanter mot jorde, vei og vann.
• Fuktig løvskog med bunnvegetasjon — der meitemark og biller er lette å ta.
• Kystlynghei med kratt og plantefelt, særlig i vest.
• Mindre vanlig i åpent høyfjell og på snaufjellet.

Mennesket som nabo

Rødstrupen er en av de artene som har lært å bruke oss. En gartner som vender jord, en kompostbinge, en hekk som klippes — alt rører i invertebratene. Fuglen følger etter, ofte på få meters hold. Det er ikke tamhet i hundens forstand, men en kalkulert nærhet: du er en stor, ufarlig forstyrrelse som blottlegger mat.

I bynære strøk synger den fra balkongkasser, sykkelboder og kirkespir. Lysforurensning forlenger «dagen» og kan gi nattlig sang. Matfat med melorm og usaltet fett holder noen fugler gjennom milde vintre langs kysten.